Henry Blodget, som er berømt for sin analysen av internettvirksomheter hos investeringsrådgivningsfirma Merrill Lynch forut for dotcom-knekket i 2000, tror at aksjen når enda lengre ned, idet de amerikanske økonomiske problemene skjærer seg inn i virksomhetens salgstall, og investorer innser at Googles vekst er ved å tape fart.
I en artikkel i Silicon Valley Insider tirsdag skrev Blodget, at virksomhetens aksjer står overfor de samme problemene, som Microsoft og andre teknologivirksomheter har gjort før i tiden. Så snart disse virksomhetenes vekst jevnet ut seg, falt dem aksjer.
Dette betyr likevel ikke at Google ikke er en god virksomhet, eller at Googles aksjer ikke vil stige igjen. Faktisk forutsier Blodget, at Googles aksjer vil nå opp på 10.000 kroner (2.000 USD) - om 10 eller 20 år.
Motvind
Det betyr at Google er nødt til å finne en ny måte å få sine annonsen-, video- og andre forretningsområder til å generere overskudd for å fortsette den sterke veksten, den har opplevd de siste årene.
----------
Slik får du aksjer
Hvordan kjøper jeg utenlandske/danske aksjer?
For å kjøpe aksjer er det først nødvendigt å finne en børsmekler som kan handle for en på børsen. Typisk fungerer en bankene også som børsmekler, men det er ikke nødvendigvis verken den billigste eller den best løsningen. Det finnes mange online børsmeklere som ofte tilbyr samme service som bankene, men til betydelig lavere priser.
Hva er en børsmekler?
En børsmekler er en institusjon eller en person som kan handle for en på børsen. Dette betyr at vedkommende har mulighet for å motta og ekspedere ordrer vedrørende kjøp og salg av aksjer og andre verdipapirer og i noen tilfeller også har mulighet for å rådgi om samme.
Hvordan åpner jeg konto hos en amerikansk brokker?
Det er relativ lett å åpne konto hos en amerikansk brokker. Oppskriften er følgende:
1. Man finner seg først en passende brokker. For å finne denne bør man se seg litt omkring og evt. sjekke website som Gomez for å få en ide om noe som passer til ens temperament.
2. Deretter fyller ut man en søknadsformular. I noen tilfeller kan det gjøres online. I andre tilfeller printer man formularen, fyller ut detaljene, signerer og legger den til side et øyeblikk.
3. Neste trinn er å fylle ut W-8BEN formular som den amerikansken brøker har plikt til å avlevere til det amerikanske skattevesenet. Formålet med formularen er at brokkeren kan registrere hvilken utbytteskatt det skal tilbakeholdes på ens konto, når utbyttet utbetales.
4. De to ovennevnte formularene puttes i et brev og sendes til brokeren i USA.
5. Avhengig av hvor avansert ens brokker er skal man så vente på å få en kontonummer tildelt før man farer i banken for å overføre den beløpet man ønsker å åpne kontoen med. Dette er vesentlig da man risikerer at brokksren nekter å motta beløpet med mindre han ved hvilken konto det er til og man kan så frustreres over å skulle betale bankens gebyr for utlandsoverførsel flere ganger.
6. Når man har fått sitt kontonummeret kan man be sin danske banken om å overføre det ønsket beløpet til den amerikansken brokker. Man skal minne på at de mange brokkene krever et minsteinnskudd for å åpne kontoen.
7. Etter en 4-5 dager er beløpet overført og kasinoet er åpent!
Hva er gearing?
Gearing er en måte å investere på hvor man handler for mer enn man faktisk eier. I en ikke gira situasjon kan man bare kjøpe for det som står på ens konto, mens man i en giret kan kjøpe og evt. selge for mer enn man har. Dette betyr at man kan få langt større gevinster ved å gire enn ved ikke å gire, men naturligvis også at man kan få langt større tap. Gearing er derfor ikke tilrådelig med mindre man på forhånd er klar over hva det er man kaster seg ut i. Hva man ofte ikke tenker på er likevel at man overordnet sett girer sin investeringen, hvis man kjøper hus. De færreste har råd til å kjøpe et hus kontant og låner derfor 80 % av prisen på huset fra kredittforeningen. Hvis nå man så kommer i en situasjon, hvor man ikke kan betale renter og avdrag på lånene og verdien av ens hus i mellomtiden er falt med 20 %, så er de pengen man opprinnelig skjøt inn tapt, hvit man blir nødt til å selge. Men, da denne formen for gearing er noe de mange foretar seg, anses det ikke nødvendigvis for å være spesiellt spekulativt. Prinsippet er likevel det samme.
Er selskapet XYZ en god investering?
Ofte stilles spørsmålet om firmaet XYZ er en god investering. Det finnes det dessverre ikke et endegyldig svar på da gode investeringer bare kan vurderes på resultat. Man kan derfor bare si at XYZ var en god investering og det vil det visstnok også være i fremtiden, men legg merke til at det er ikke noen som har krystallkuler som gir svaret, så det eneste man kan bruke til å vurdere en investerings potensial er fakta. Fakta kan enten være prisdata som de tekniske analytikerne kikker på eller fundamentale regnskap- og bransjedata som de analytikerne som heller til fundamental analyse ser mer på. Naturligvis er det folk som hevder at man kan finne den rette investeringen ved å kaste med terninger, dyrke astrologi eller ved andre metoder og hvis de kan være konsistent suksessrike med det, så er det da også fint, men for folk som ikke tror på nisser er det bare relativ få måter å gjøre det på.
Hvordan investerer jeg best 10.000, 25.000, 100.000 ellerxkron?
Mange faktorer spiller inn for at man kan finne den riktige investeringen. Det er slik ikke noe allmenngyldig svar til dette spørsmålet. Generell kan man likevel si at det kommer an på hvilken risiko man er stilt inn på å ta, en skatteforholdet, ens tidshorisont med hensyn til investeringens utbytte og eventuelt personlige forhold.
Hvordan måler man risiko?
I forbindelse med alle investeringer er det en risiko, hvilket er noe som ofte avholder folk fra å investere i det hele taket, for av naturen bryter de færreste menneskene seg om å ta unødige risikoer. Men, hvordan måler man størrelsen av den risikoen man tar og dels den risikoen man er villig til å ta? En måte å måle den risikoen man påtar seg ved å kjøpe en aksje er å se på en aksjes beta. Beta regnes ut og vises i de mange avisenes kurslister og er en størrelse som ofte ligger like omkring 1. Hvis beta er 1 svinger en aksje typisk i takt med markedet. Er beta under 1 svinger aksjen mindre enn markedet og er beta negativ zigger aksjen når markedet zag og omvendt. Er beta over 1 svinger aksjen typisk mer enn markedet og man kan derfor betegne aksjen som risikabel. Beta er likevel en statistisk størrelse som beregnes på basis av historiske data så beta forteller ikke nødvendigvis noe om noe som vil skje i morgen.
Hva er min risikoprofilen?
En risikoprofil er et smart ord som dekker over en beskrivelse av hvilke risikoer man er klart til å ta som investor. Alle mennesker har en innebygget forståelse for risikoer. Tenk bare på at noen mennesker tar sjansen og går over for rødt vel vitende at risikoen for å bli kjørt over vanligvis er større statistisk sett enn hvis man går over for grømt. De som faktisk går over for rødt og slipper avsted med det, har altså med hell bedømt den faktiske risikoen til å være lavere enn den teoretiske. Risiko og utbytter henger ofte sammen, så jo større risiko man tar jo større utbytter skulle man forvente. Men, sånn er det imidlertid ikke alltid. Tenker man f.eks. på risiko i forbindelse med hesteveddeløp vil favoritthesten ofte ha det dårligste utbyttet av alle, men i lengden er det sannsynligvis en bedre ide å satse på favoritthester enn å satse på hestene som gir 35 ganger igjen, hvis de vinner.
Hva er arbitrasje?
Innenfor spekulasjon er det to måter å tjene penger på. Man kan selge dyrt og kjøpe billig eller kjøpe billig og selge dyrt. Hvis man kan gjøre enten den ene eller den annen tingen på kort tid og uten å påta seg risiko er det tale om arbitrasje. Arbitrasje er slik betegnelsen for hva man som spekulant kan foreta seg, hvis markedet av den ene eller den annen tomten begår en feil i prisfastsettelsen av et aktivum, men hvis man påtar seg en reell risiko ved å åpne en posisjon er det ikke tale om arbitrasje. Et godt eksempel på arbitrasje er det som skjer når selskap A kjøper selskap B og betaler for B ved å utstede flere aksjer i selskap A. Typisk betaler A mer enn den øyeblikkelige markedsverdien for B, når handelen inngås og det skjer 'så' "så" KS 'tiel ke' @SUB det at spekulanter selger A og kjøper B i et forhold så forskjellen mellom markedsprisen på B og den prisen som A har betalt utliknes.
Hvor finner jeg regnskapopplysninger for danske/utenlandske selskap?
Ofte kan man finne regnskapopplysninger for firma på dem egen website. Det gjelder både danske og utenlandske firma. Danske firma har plikt til å avlevere dem regnskapene til Erhvervs-og-Selskabsstyrelsen, så kan man ikke finne tallene andre steder kan man kontakte dem. For amerikanske aksjer er det litt praktiskere da alle regnskapsopplysninger offentliggjøres av Securities and Excange Commission (SEC) via systemet Edgar.
Hvor finner jeg nyheter/analyser om danske/utenlandske selskap?
Nyheter og analyser om danske selskap er ofte tilgjengelige via ens børsmekler, men typisk skal analyser fra en bank tas med et gran salt, da de firmaene som banken analyserer ofte er store kunder. Banker kunne derfor godt fristes til å se litt for lyst på dem store kundenes situasjon.
Hvordan tjener jeg rask en million kroner?
Dette er nok spørsmålet som langt de mange som interesserer seg for investeringer gjerne vil ha svart på. Men, det er dessverre ikke noen grytesklar oppskrift på hvordan man gjør. Som i så mange andre områder, hvor man gjerne vil ha suksess er hardt arbeid det, som gjør forskjellen, hvis man vil være suksesssrik over en lengre årrekke. Mange av oss har nok tenkt, hvorfor kjøpte jeg ikke aksjer i Yahoo, dengang de like var gått på børsen, så ville jeg være stinkende rik i dag. Men, så praktisk er det ikke, for enda man faktisk hadde kjøpt Yahoo for noen år siden er det de færreste som vil være upåvirket av aksjenes himmelsflukt og ikke ville ha solgt etter at de hadde tjent 10.000 eller 100.000 kroner.
Er det en god ide å investere min SUEN lån?
Enkelte vil mene at når man studerer og kan låne penger av staten til 4 %, så er det en god ide å investere alle de pengen man kan låne, da man' ganske sikkert' kan forrente pengen bedre en 4 % årlig. Det kan man muligens også, men man skal bare huske at de pengen man låner skall tilbakebetales også enda man ikke kan forrente pengen med 4 % årlig og er man uheldig og spekulerer seg selv ned i et hull i jorden og taper det hel eller det halve, så står man tilbake med gjelden og den seige kampen opp av bakken for å betale pengen tilbake. Når man investerer penger som man låner, uansett på hvor gunstige vilkår man låner pengen, gir man seg i kast med gearing og bør ha tenkt grundig over om man er klar over hvilken risiko man løper.
Hva er teknisk analyse?
Teknisk analyse er en retning innenfor investeringsteori som mener at markedet på forhånd ved alt noe som er verdt å vite om de enkelte aksjene og på ethvert tidspunkt prisssetter en aksje korrekt. Tekniske analytikere mener at man kan forutsi en aksjes bevegelser basert på forskjellige sett av historiske data om aksjen og ved å tolke grafer av de dataene. Det finnes utallige tekniske indikatorer som kan fortelle en om man skal kjøpe en aksje eller om man skal selge den og det finnes ofte like mange fortolkninger av en graf, som det finnes analytikere, men det kan ikke nødvendigvis avvises at teknisk analyse kan brukes til å finne de riktige aksjene, så man må gjøre opp med seg selv om man mener det er noe man kan bruke.
Hva er stop løss?
Innenfor teknisk analyse finnes det forskjellige begreper som er verdt å kjenne. TA'er taler ofte om stop gaupes som er en på forhånd fastsatt grense for når man vil ut av ens posisjon. Når stop gaupes er nådd, og det kan f.eks. være definert som når prisen på en aksje er falt 7 % under ens kjøpspris, selges konsekvent ut fra den betraktningen at det er bedre å ta et mindre tap og finne ut av hvorfor ens analyse var feil enn det er å se prisen falle attpåtil. Stopp løss er og blir likevel et teoretisk begrep, da man ikke alltid kan være sikker på å selge 7 % under en gitt pris, hvis markedet for øvrig faller fullstendig sammen.
Hva er en hedge funn?
Hedge funn har alt etter hvordan man ser på det litt av et dårlig navn og beskyldes ofte for å være de onde på markedet. Det er nå langt fra en fair beskrivelse, men da hedge funn ofte beskjeftiger seg med å ta den motsatte posisjonen av de mange andre for det gjennom å tjene penger når markedets vinder plutselig blåser den annen veien, er dem virksomheten jo ikke alltid like populær. Ofte er en hedge funn registrert i et område hvor man betaler mindre i skatt ved å drive investeringsvirksomhet, hvilket jo heller ikke hever populariteten blant regjeringer rundt omkring i verdenen. En hedgefund har ofte langt færre begrensninger i en typisk investeringssfond, men er litt av samme konsept. Det er slik mulig for en hedge funn å gire sin kapitalen, at shorte, å spekulere i future, opsjoner på snart sagt hva som helst og stort sett gjøre hva den nå finner passende og nødvendig for å tjene penge. Dette medfører naturligvis at risikoen er større enn hos en tradisjonell investeringssfond, men samtidig at utbyttet ofte er betydelig bedre enn hos en investeringssfond.
Hva er en investeringssfond?
En investeringsfond er en spesiell dansk type investeringfond som ikke betaler skatt av dens kapitalgevinstene. Helt grunnleggende fungerer en investeringsfond vet at den legger investorenes midler i en pulje og investerer det hel i den området den nå beskjeftiger seg med. Derved for den enkelte investoren en lavere risiko vet at han/hun midlene spres over flere forskjellige aksjer enn det ellers ville være mulig med beskjedne midler til rådighet. Investeringsfonder finnes i Danmark som enten utbyttebetalende eller som akkumulerende.
Hva betyr det å være short eller Long?
Short og Long er investeringssjargong som man ofte støter på i forbindelse med mer spekulative former for investering. Å være Long betyr at man eier et aktivum og å være short betyr man har solgt noe som man ikke eier. Hvordan kan det nå la seg gjøre? Det lyder jo litt merkelig at man kan selge noe man ikke eier og det kan også bare la seg gjøre med velvilje fra ens brokker. dvs. for at man kan selge short, blir man nødt til å låne de papirene av ens brokker som man har tenkt seg å selge. Det betaler man selvfølgelig rente for og man skal før eller siden levere dem tilbake. Er papirene når man leverer dem tilbake fallet i verdi, kan man høste en fortjeneste og er de steget må man innkassere et tap. Hos amerikanske brokker er det mulig at shorte for alminnelig investorer med en margin account, men i Danmark er det ikke mulig.
Hva er en margin account?
Har man åpnet konto hos en amerikansk brokker er man sikkert støtt på begrepet margin account og undret seg over hva det er. En margin account er en mulighet for å låne penger hos ens brøker til en fordelaktig rente med sikkerhet i de papirene som er på kontoen. dvs. en slags kassakreditt. Er man interessert i å gire ens investeringer er det en fin måte å gjøre det på, men som ved all gearing skal man være klar over hva man kaster seg ut i før man gjør det. Det svarer til å låne en stabel sjetonger i et kasino, som jo også skal betales tilbake enda man taper...
Hva er markedsdybde?
Marked hvor kjøp- og salgsordrer innlegges elektronisk har en såkalt dybde. På ethvert tidspunkt på en slik marked vil det eksistere et visst antall åpne ordrer og jo flere åpne ordrer det er, jo dypt er markedet. Markedsdybden er derfor ofte et uttrykk for likviditeten i et papir. Jo flere ordrer som til enhver tid, jo større sjanse er det for at man kan kjøpe og selge når man vil og når forskjellen mellom bitt/ask er så lav som mulig.
Hva er fundamental analyse?
Fundamental analyse er nærest diamentral motsatt til teknisk analyse. FA går ut på at man kikker på et firmas regnskap typisk over 3-5 år for å se på hvordan det faktisk er gått for firmaet. Her kikker man så bl.a. på om omsetningen steg. om inntjeningen steg tilsvarende eller bedre og om hvor godt firmaet greier seg i forhold til its konkurrentene. FA'er vil hevde at det er mulig å finne et firmas "riktige" verdifastsettelse basert på regnskapstallene og koster aksjen mindre enn denne verdien, så har man gjort en god handel ved å kjøpe aksjen.
Hvordan er skattereglene for investeringer i danske/utenlandske aksjer?
Skattereglene for behandling av kjøp og salg av danske og utenlandske aksjer er en. Det finnes tre skattebegreper i forbindelse med aksjer: utbytteskatt, aksjeinntekt og kapitalinntekt. Utbytteskatt er den mer likefremme. Betaler ens aksjer utbytte skal man betale utbytteskatt. Denne skatt tilbakeholdes av danske banker og børsmeklerer automatisk og gis opp automatisk til skattevesenet. Aksjeinntekt er den inntekten man har, hvis man har kjøpt aksjer til en lav pris og solgt til en høy pris, men samtidig har eid aksjene i mer enn 3 år. Kapitalinntekt er derimot den inntekten man har ved kjøp/salg av aksjer som man har eid under tre år. For utbytte og aksjeinntektsskatt finnes det to skattesatser på 25 % og 40 %. Kapitalinntekt beskattes med ens marginalskatt.
Hva er pytt opsjoner?
Pytt opsjoner er en kontrakt det gi kjøperen retten, men ikke plikten til å selge f.eks. aksjer til en på forhånd avtalt pris i en på forhånd avtalt periode. Selgeren av en pytt opsjon påtar seg plikten til å kjøpe samme aktivum til den i kontrakten fastsatte pris, såfremt kjøperen måtte ønske å utnytte sin retten til å selge. Pytt opsjoner kan brukes i spekulativt øyemed, hvis man forventer at prisen på en aksje faller eller brukes til at hedge med såfremt man eier de aksjene som kontrakten refererer til.
Hva er Kall opsjoner?
Call opsjoner er en kontrakt som gir kjøperen retten, men ikke plikten til å kjøpe aksjer eller et annen aktivum til en i kontrakten fastlagt pris kalt strike i en periode fastlagt i kontrakten. Selgeren av Kall opsjon påtar seg plikten til å selge aktivumet til den i kontrakten fastsatte pris, såfremt kjøperen vil utøve sin retten til å kjøpe. Call opsjoner kan brukes både spekulativt og til hedgingformål, men både pytt og Kall opsjoner anvendes bare i beskjedent omfang på det danske markedet.
Hva er future?
En future er en kontrakt om å kjøpe eller selge en på forhånd avtalt mengde av et aktivum med faktisk levering av aktivumet på et senere tidspunkt. Eksempel på future finnes f.eks. innenfor landbruk og oljebransjen. En bonde kan allerede innen avlingen selge korn eller poteter til en pris han kjenner i dag og slik sikre seg mot eventuelle prisfall sent. På samme måte kan en sjeik, som vet at han vil pumpe 100.000 tønner olje opp fra bakhagen innen september, men tror at markedsprisen på olje innen da vil falle, sikre seg dagsprisen ved å selge olje future. Future kan akkurat som call og putt opsjoner brukes til spekulasjon som til hedging. En spekulant som forventer at prisen på olje vil fortsette med å stige vil derfor kjøpe olje future.
Hva er bitt/ask?
Bitt/ask er den terminologien som ofte anvendes for den prisen som man hhv. får og skal gi for aksjene når man kjøper dem på børsen. Forskjellen mellom bitt/ask er skapt av mark mager det som navnet antyder har plikt til å skape et marked for aksjen. Er aksjen illikvid er forskjellen mellom bitt/ask særlig stor. Dette kan bety at hvis man kjøper og selger en aksje innenfor 5 minutter uten at prisen for øvrig har endret seg, kan man allerede ha mistet 10 % pga. at man har kjøpt til ask og solgt til bitt. Det er derfor ofte en god ide å finne likvide aksjer, hvis man har tenkt seg å handle ofte.
Hva er hedging?
Hedging svinger seg om at' trimme hekk' for nå å oversette begrepet direkte. Hedging svinger seg om å sikre verdien av en posisjon innenfor et vis tidsrom og kan sammenlignes med at man tegner en brannforsikring på ens hus. Hvis huset brenner er man hedge ved at forsikringsselskapet utbetaler forsikringssummen eller betaler for gjenoppbyggingen av huset. Man har slik ikke mistet noe av det man hadde hedge, hvis uhellet skulle være ute. Spesiellt opsjoner og future brukes til hedging.
Hvor kan jeg starte, hvis jeg vil vite mer?
Internett er en guldbrube for vitebegjærlige mennesker og det svoren er kanskje å se skogen for bare tre. Sjekk evt. siden med interessante linker.
Nøkkeltall
P/E: Price/earning er en mer brukt indikator, som viser hvor meget man betaler for hver krones inntjening i selskapet. Med en p/e på 100 betaler man slik 100 kroner for hver krones inntjening som selskapet har. Vender man brøken om får man et uttrykk for hvor meget selskapet tjener for hver krone man kaster inn og man kan derfor se at er p/e 10, får man hvis selskapet i neste regnskapsår fastholder sin inntjeningen ca. 10 % forrentning av en innskuddet. Men, står er det jo ikke meislet i stein at inntjeningen i de kommende årene, vil være av samme størrelse som den året som p/e er basert på og er p/e større enn 10 er det derfor ofte et uttrykk for at det forventes en voldsom vekst i selskapets inntjening. En p/e under 10 er ofte et uttrykk for at markedet forventer lavere inntjening i de kommende årene.
K/I: Kurs/indre verdi viser på samme måte som p/e noe om markedets forventninger til selskapet. Er K/I mindre enn 1, betyr det teknisk sett at man for hver krone av selskapet man eier, betaler mindre enn 1. Det kan umiddelbar lyde som en fantastisk god årsak til å kjøpe aksjer i et selskap, hvis its K/I er mindre enn 1, men her skal man like tenke på at det kunne jo være at den indre verdien er "blåst opp" i forhold til den reelle verdien, hvis selskapet ble likvidert. Hvis f.eks. et selskap har et stort lager av uselgelige plast badedyr eller moteklær som er bokført i regnskapet til anskaffelsesverdi, men som reellt ikke engang kunne bringe inn det, hvis man skulle realisere verdien av disse aktiva, så er det kanskje helt fair at markedet vurderer at K/I er lavere enn 1.
Forkortelser
TÅ: Teknisk Analyse
FÅ: Fundamental Analyse
DD: Due Diligence. Brukt ofte på amerikansk til å beskrive at man har gjort sitt hjemmearbeidet før man f.eks. kjøper en aksje
SL: Stopp Løss. Definert ovenfor.
PP: Profit Protect. En variant av stop løss begrepet. Hvis ens posisjon er' in profitt' kan man beskytte denne fortjenesten ved å ha en regel som gjør at man selger automatisk, når man f.eks. har tapt 5 % av denne fortjenesten.
KFX: Det danske markedsindeksen for aksjer som handles på Københavns Fondsbørs
S&P-500: Et amerikansk indeks laget av Standard & Poors som inkluderer de 500 største virksomheter notert i USA
FTSE00: Et indeks laget av Financial Times over de 100 største virksomheter notert på børsen i London
OMX: Et index over svenske aktier
DJIA: Dow Jones Industrial Average. Den indeks man ofte mener, når man taler om at Dow falt eller steg. Indeksen er basert på de 30 av de største virksomheter i USA.
Sjargong og ordspråk
"Buy the rumor, sell the fact"
Ofte ser man at markedet før regnskapstall offentliggjøres beveger seg opaf da markedet allerede har forventet om resultatene er gode eller ikke. Når resultatene så offentligøres eller like før, skynder man seg så å selge aksjene for å høste fortjenesten.
"The trend is your friend"
TÅ'ER mener at man ikke skal stritte imot en trend på en graf over en aksjes priser og kjøpe når prisen er på vei ned, eller selge når den er på vei opp.
"Buy and hold"
Den klassiske måten å investere på. Kjøp en aksje og selg den aldri. Hvis man er heldig at ens besteforeldre kjøpte et par aksjer i AP Møller selskapene tilbake i 1812, så hadde man ikke så mye å bekymre seg om i dag.
"If you don't know the sucker when making a deal, it is probably you"
Sitert frit etter Warren Buffett, men verdier å skrive seg bak øret, når man begynner å kaste seg ut i investeringer. Det er simpelthen ikke noen som forærer noe vekk på et marked, hvor det er mange velinformerte kjøpere og selgere.
"An investment is a short term speculation turned sour"
En gammel vits blant spekulanter, som dels er basert på menneskers irrasjonelle motvilje mot ett ta et tap tidligere og dels spekulantens ide om at enhver posisjon man tar er med en kortsiktig gevinst for øye.
"There is no such thing as a free lunch"
Mer brukt uttrykk som tjener til å gjøre oppmerksom på at det enestående tilbudet som man like har sett nok slett ikke er så godt som man går og tror. Det er jo alltid noen det betaler for en gratis lunsj, på den ene eller den annen måten.
Personers beholdning av børssnotert aksjer i danske depoter er siden 1997 blitt innberettet til SKATT. Det er også innberetningssplikt for personers beholdning av investeringssfondbevis, både i børssnotert og unoterte foreninger. Disse innberetninger - foreta ultimo 2003 - er grunnlaget for dette dokumentets beskrivelse av personers beholdninger av børssnotert aksjer og investeringssfondbevis.
I materialet inngår ikke aksjer og investeringssfondbevis i individuelle pensjonsdepoter 1. Tilsvarende inngår danskene, børsnoterte aksjer i utenlandske depoter ikke, imot aksjer i utenlandske, børssnotert selskap, som er plassert i et dansk depot telles med.
Det merkes, at pensjonskassenes beholdning av aksjer og investeringsfondbevis ikke inngår i materialet, da disse ikke innberettes til SKATT på individnivå. Tallene angir derfor danskenes investeringer i aksjer og investeringssfondbevis utover hva pensjonskassene har investert i disse papirene.
II. Hovedresultater
Børsnoterte aksjer og alle typer investeringssfondbeviser:
* Ca. 1.321.000 personer (1.122.000 husstander) eide børssnotert aksjer og/eller investeringssfondbevis (børsnoterte/unoterte) til en samlet verdi av ca. 219 mrd. kr. ved utgangen av 2003.
* Det var i gjennomsnitt ca. 166.000 kr. pr. person, hvorav aksjene utgjorde ca. 79.000 kr.
* Beholdningene fordelte seg med 85,4 mrd. kr. (39 prosent) i børssnotert aksjer, børssnotert investeringssfondbevis for 23,0 mrd. kr. (10 prosent) og 110,6 mrd. kr. (51 prosent) i unoterte investeringssfondbevis.
Børsnoterte aksjer og børssnotert investeringssfondbevis 2:
* Knapp 1 mill. husstander (enslige/ektepar) eide børssnotert aksjer og/eller børssnotert investeringssfondbevis til en samlet verdi av ca. 108 mrd. kr. eller ca. 108.000 kr. pr. husstand, sammenlikne tabell 2.
* 92 prosent eller ca. 917.000 av de 1.000.000 husstandene hadde en samlet portefølje under den skattefri" 100.000 kroners grense" (129.500/258.900 kr. i 2003).
* 603.000 eller 60 prosent av de 1 mill. husstander hadde beholdninger av børssnotert papir på under 25.000 kr.
* 1 prosent av husstandene (11.000) eide børssnotert papir for over 1 mill. kr. med en samlet verdi på godt 56 mrd. kr.. Det var i gjennomsnitt knapp 4,9 mill. kr. per husstand, hvorav aksjebeholdningen utgjorde ca. 4,5 mill. kr.
III. Børsnoterte aksjer og alle typer investeringssfondbeviser
Ved utgangen av 2003 eide ca. 1.321.000 personer i Danmark børsnoterte aksjer og/eller investeringssfondbevis. Den samlet kursverdien utgjorde 219 mrd. kr.. Av disse var knapt 108 mrd. kr. investert i børssnotert papir; de resterende 111 mrd. kr. var plassert i unoterte investeringssfonder.
Sivil status : Ut av de 1.321.000 personene med aksje- og/eller investeringssfondbevis var ca. 626.000 personer enslige, 496.000 personer i ekteskap, hvor bare den ene ektefellen eide aksjer /investeringsforeningsbevis og 199.000 personer i ekteskap, hvor begge eide aksjer /investeringsforeningsbevis. Den samlet porteføljen var altså fordelt på ca. 1.122.000 husstander. Flere detaljer fremgår av bilagstabell B.
Av bilagstabell B fremgår det, at den gjennomsnittlige beholdningen pr. ektepar var ca. 32 prosent høyere enn den gjennomsnittlige beholdningen for en enslig på tross av at begge ektefeller i 40 prosent av tilfellene hadde aksjer og/eller investeringssfondbevis. Man kan forestille seg at denne fordelingen var influert av et aldersaspekt i form av at mange eldre er enslige, og at eldre typisk har en større sparing å investere enn yngre, men det gir data ikke mulighet for å belyse attpåtil.
Ifølge aktieavancebeskatningslov er det husstandens beholdning av børssnotert aksjer herunder børsnoterte, aksjesbaseret investeringssfondbevis, som inngår i beregningen av om en skatteyters aksjebeholdning overstiger" 100.000 kroners grense". Avanser på beholdninger under denne grensen med en eiertid på mer enn 3 år er skattefri.
Nedenstående tabell 2 viser at i alt knapp 1 mill. husstander eide børsnotert aksjer og/eller børsnoterte, aksjesbaseret investeringssfondbevis ved utgangen av 2003.
Den skattefri 100.000 kroners grense: 92 prosent av husstandene (ca. 917.000 husstander) hadde en samlet portefølje under" 100.000 kroners grense" 3. Den gjennomsnittlige beholdningen for disse husstandene var knapp 30.000 kr., og den samlet beholdningen for denne gruppen var knapp 27 mrd. kr.. Datamaterialet gir imidlertid ikke mulighet for å belyse, hvor lenge husstandene har eid disse porteføljene, og om eventuelle avanser dermed ville være skattefri.
Samlet sett var ca. 25 prosent av den samlet beholdningen av børsnotert aksjer og børssnotert investeringssfondbevis eide av personer, som hører under den skattefri" 100.000 kroners grense", forutsatt at verdipapirene har vært eide i mer enn 3 år.
Beholdninger over 1 mill. kr.: 1 prosent av husstandene (11.000) eide børssnotert papir for over 1 mill. kr.. Denne gruppe eier ca. 51 prosent av den samlet beholdningen av børssnotert aksjer og/eller børssnotert investeringssfondbevis i Danmark.
I dette avsnittet fokuseres på fordelingen av verdipapirer per husstand, da aksjeavansesbeskatningen er basert på husstandsbeholdningen. En mer detaljert utdypning gis nedenfor. Her risses opp de vesentligste trekkene:
* Fra utgangen av 2002 til utgangen av 2003 er antallet av husstander i Danmark, som eier børssnotert aksjer eller investeringssfondbevis (både noterte og unoterte), steget med netto 27.000 husstander (2 prosent) til i alt 1.122.000 husstander.
* Andelen av husstander i Danmark, som eier børssnotert aksjer eller investeringssfondbevis var 34,6 prosent både i 2002 og 2003. Det skyldes at antallet av husstander i Danmark i alt i perioden steg med samme takt (2 prosent) som antallet av "portefølje-husstander".
* Til sammenligning var andelen i 1999 på 31,3 prosent
* Verdien av porteføljen er steget 48 mrd. kr. fra 2002 til 2003 svarende til 28 prosent. Denne betydelige stigningen skyldes den økte investeringsinteressen og stigende aksjeskurser.
* 917.000 husstander i Danmark hadde ved utgangen av 2003 en beholdning under" 100.000 kroners grense". Det er 2 prosent færre enn i 2002.
* De 917.000 husstandene utgjorde 92 prosent av alle husstander, som i 2003 var skattepliktige etter aktieavancebeskatningslov.
* Interessen for unoterte investeringssfondbevis er markant stigende. Fra 2002 til 2003 steg antallet av husstander med unoterte investeringssbevis med 30.000 til 124.000 husstander (32 prosent). Hele vekst i antallet av husstander, som eier aksjer og/eller investeringsfondbevis, er slik skjedd innenfor denne verdipapirkategorien.
Unoterte investeringssfondbevis utgjør en stigende andel av den samlet porteføljen. I 1999 utgjorde de 37 prosent av porteføljen, i 2003 var andelen 50 prosent sammenlikne nedenstående figur 2. Årsakene til denne utviklingen må finnes i de markante aksjekursfalla, som preget markedet fra starten av 2002. Aksjekursfallet bevirket, at de unoterte investeringsfondene - som stort sett utelukkende investerer i obligasjoner - isolert sett utgjorde en større andel av den samlet porteføljen, og at investeringer i unoterte investeringsfonder relativ sett ble mer attraktive. En betydelig markedsføringsinnsats i de siste årene har medvirket til å fastholde de unoterte investeringssfondenes popularitet selv etter at aksjeskursene begynte å stige igjen i 2003. De siste årenes lave rentenivået - og hermed de mange obligasjonsuttrekningene - kan tenkes å ha medvirket til at unoterte investeringssfonder vinner fram på bekostning av direkte obligasjonsinvesteringer, da investeringssfondene ivaretar administrasjonen vedsrørende investors løpende gjensplassering.
Den skissert aksjekursutviklingen leses av tydelig blant husstander med beholdninger over 1 mill. kr.. Fra 1999 til ultimo 2002 falt verdien av disse porteføljene 40 prosent. Fra ultimo 2002 til ultimo 2003 steg verdien av disse porteføljene med 47 prosent. I denne gruppen formodes det - som nevnt tidligere - å befinne seg en del etterkommere av stiftere av børsnotert selskap, som ikke har kunnet diversifiere seg ut av aksjekursfallet. De ettersfølgende stigende aksjeskursene har medført at verdien av porteføljene over 1 mill. kr. er steget samtidig med at flere husstanders porteføljer er steget så mye, at de skal medregnes i den høyeste beholdningskategorien.
Andelen av porteføljemassen, som eies av husstander, som lå under den skattefri" 100.000 kroners grense", steg fra 1999 til 2002. Det skyldes de nevnte markante verdifall av de mer store porteføljene, snarere enn en stigning i antallet av de mindre porteføljene. Blant de husstandene som ultimo 2002 lå under "100.000 kroners grænsen", kan det tenkes, at det befant seg husstander, som før aksjekursfalla hadde en portefølje med en verdi over grensen - det gir de foreligge dataene likevel ikke opplysninger om 4.
* Forskjellige kurslister
o Du kan velge en kursliste, som utelukkende viser aksjer, hvor vi stiller strakspriser (strakskurser er de kursene, som Sydbank tilbyr du kan handle til i Sydbanks NetBank)
o Du kan velge kurslister med forskjellige aksjekategori på Københavns Fondsbørs
* Kurser I kurslistene vises strakskurser (vises med fet skrift i kurslisten) og kursinformasjoner fra Fondsbørsen. Alle kursinformasjoner er forsinke med 15 minutter.
Best bud/tilbud oppdaterer vi med den nyeste kursen. Stiller vi eks. straksspriser i en aksje på forespørselstidspunktet, viser vi bud/tilbud på denne aksjen og leder kursen med blått skrift. Stiller vi ingen strakspris i papiret, viser vi kursen fra Københavns Fondsbørs. Ønsker du å se sannstidkurser kan du tegne forskjellige sannstidabonnement i vi nettsbanken. Alle øvrige kurssopplysninger og handelstidspunkt er data fra Københavns Fondsbørs.
* Oppdatering
o kursene oppdateres løpende
o de viste aksjer, obligasjoner og investeringssbevis oppdateres løpende i børsens åpningstid
o kursene oppdateres i tidsrommet fra 9: 00-22: 00, investeringssbevis likevel bare fram til kl. 17:00. Siste oppdateringstidspunkt opplyst øverst til høyre i kursslisten.
* Snarveier klikk på Aksjens navn for å se utdypende informasjon og evt. analyser på aksjen.
* Ikoner
o snarvei til grafisk visning.
o forteller at vi analytikerne forventer, aksjen vil greie seg bedre enn andre aksjer i samme bransje.
o forteller at vi analytikerne forventer, aksjen vil greie seg på nivå med andre aksjer i samme bransje.
o forteller at vi analytikerne forventer, aksjen vil greie seg dårlig enn andre aksjer i samme bransje.
o ikonet vises, hvis det er kommet nyheter fra RB-børsen eller ny analyse fra Sydbank innenfor de siste 3 dagene.
OBS: Anbefalingene er vi generelle holdningen til aksjene og kan slik ikke anses for å være en konkret handelsanbefaling. Vi anbefaler at du søker individuell rådgivning hos din rådgiveren.
* Øvrige informasjon
o Sensest handlet
Siste handelsskurs på fondsbørsen samt tidspunktet for handelen. Klokkeslett ledes hvis handelen er gjennomført i dag. Ellers ledes dato for siste handel
o Siden i går
Endringen siden i går vises her, både som endring i prosent og som endring i kurspoeng. Endringene beregnes slik:
aksjer: sensest handlet kurs i forhold til sensest handlet kurs fra siste handelsdag
obligasjoner: siste budskurs i forhold til siste budskurs fra siste handelsdag
valuta: siste informasjonskurs (budskurs) i forhold til siste informasjonskurs fra siste handelsdag.
investeringssbevis:
+ aksjebaseret bevis behandles som beskrevet under aksjer
+ obligasjonbaseret bevis behandles som beskrevet under obligasjoner
o 52 uker i %
Kursendringen i % opplyser om den senest handlet kursen i forhold til kursen for 52 uker siden. Klikk evt. på kolonneoverskriften for å få sortert etter største kursstigning. Klikk enda en gang for å se største kursfall øverst.
o 52 uker per dagen
Her vises den høyeste og laveste kursen, aksjen har vært handlet til på Fondsbørsen. Som utgangspunkt vises top/bunn for den siste 52 ukers periode. Klikk på "dagen" for å se samme opplysninger for handelsdagen i dag.
Til toppen av siden |
